I de siste dagene har det pågått en liten debatt i dagbladet som omhandler interiørarkitekter. Det begynte med en kronikk skrevet av Gunhild Dahlberg. En kronikk hvor hun retter et skrått blikk mot interiørarkitekter som yrkesgruppe og selv om vinklingen er humoristisk så kan jeg ikke unngå å føle meg truffet. Å føle at mitt yrke blir sett på som "mindre viktig".
Det er spesielt i kommentarfeltene at denne diskusjonen tar helt av. Interiørarkitekt Ingebjørg Berg Holm har skrevet et motsvar til Gunhild Dahlberg og her florerer det også i nedlatende utsagn i kommentarfeltene. Kommentarer som "Man bør heller bli noe som er til nytte for samfunnet", "Lei av å forklare hva graden din går ut på? Da skulle du tatt en master i noe nyttig istedenfor!" og så videre og så videre...
Les Gunhild Dahlbergs kronikk HER
og Ingebjørg Berg Holms svar HER
Jeg synes det er litt vittig at man går inn på hvilket yrke som er viktig eller ikke. For hva står man egentlig igjen med da? Leger er jo LIVSviktige. Da må man også ha sykepleiere, de er også viktige. Enn politi? Noen må jo håndheve loven? Da trenger vi også dommere og advokater, og for ikke å snakke om fengselsbetjenter for å passe på kjeltringene. Arkitekter og ingeniører trenger vi, innenfor både bygg og olje og gass, og hvem skal ta seg av utføringen av arbeid? Jepp snekkere, rørleggere, flisleggere og elektrikere med mere. Noen må jo også stå i butikker, både faglærte og ufaglærte. Hvem skal så rydde opp og sørge for orden i firmaenes lokaler, i butikker, på byggeplasser, på sykehus og sykehjem, på plattformer og i gatene? Jo, der må vi har renovasjonsarbeidere og renholdspersonell. Og når så mange jobber dagen lang (for vi gjør faktisk det), hvem skal passe barna våre? Jo, der kommer barnehagen inn. For ikke å snakke om lærere som skal sørge for deres utdanning videre. Men det slutter selvfølgelig ikke der heller, for underholdning og avkopling må vi jo ha. Da er det godt vi har både teater, film og musikk å underholde oss med.
Som dere sikkert skjønner, uten å gå enda mer rundt grøten, prøver jeg å få fram at alle yrkesgrupper henger sammen på ett eller annet vis. En yrkesgruppe skapes fordi det er et behov og etterspørsel etter en tjeneste. Hvem kan si at et yrke er "viktigere" enn et annet? Er lege det viktigste yrket fordi man redder liv? Kanskje er det det. Men jeg tror at mangfoldet i vårt samfunn er noe som gjør dette livet verdt å leve.
Jeg er interiørarkitekt og jeg er stolt over både utdanningen min og jobben jeg gjør! :)
Det var dagens lille utblåsning :)
Hva mener DU?
